En blogg er ingen blogg

En blogg er ingen blogg uten bloggete blogginnlegg fra tid til annen. I det siste har det dessverre blitt mere annen enn tid. Men nå er det tid. Igjen. OL får en god del av skylden, mens 2 hytteturer og et helgeopphold i Amsterdam følger hakk i hæl i avdelingen for distraksjoner. Men nå er det nok snakk fra avdelingen for dårlige unnskyldninger. I´m back. Og mitt mini-comeback består av et dikt inspirert av boksen til det svenske ølet Norrlands Guld:

"Varudeklaration"

Jag är precis som Norrland.

Frisk och fräsch.

Det är inget tjafs och inga konstigheter;

jag är bara glädje, lycka och liv.

Man skulle kunna säga att jag är mig själv

och det skulle kunna vara helt rätt!

Et fantastisk ukulele-/tangentband til glede og forlystelse i helgen!

Denne er jo litt julete, men er veldig fin likevel! :-)

Why I love my school

You better seize the moment

Akkurat nå,
et sted i verden,
tenker noen
på et annet menneske
og smiler.

Akkurat nå
er et smil
alt som skal til
for å gjøre noens liv bedre.

I akkurat dette øyeblikket
deler noen
hemmeligheter med hverandre
og blir venner for alltid.

Akkurat.

Nå.

3 korte historier om hva som helst

Jeg står og ser utover slagmarken. I det fjerne velter horder av fienden mot meg. likevel blir jeg stående. Hvem faen har sagt at dette skaper fred? Hvem bestemte at jeg skulle stå her? Og hvor blir det av livet mitt etterpå? Ikke vet jeg. Alt jeg vet er at herfra går det bare en vei, nedover. Jeg tenker på mamma. Hun fødte meg ikke inn i denne verden for at jeg skulle bli drept av en horde fremmede, illsinte menn. Like fullt er det den skjebnen jeg skal møte. Skjebnen. Jeg ser den i hvitøyet. Den lover ingenting annet enn den sikre død. Alle jeg kjente er døde og jeg står alene tilbake. Alene mot fi. Alene mot skjebnen. Alene i krigen står jeg her for å bevare freden. Fred er ingen vare, men akkurat nå stiger prisen for et fat med fred på en børs jeg aldri får se.

Et eller annet sted i fremtiden sitter det en gammel mann på en benk. Han er naken. Etter å ha sett seg om begynner han å skrike. Av full hals. Stemmen hans er skjærende og hvis noen hadde vært i nærheten hadde de antagelig mistet hørselen. Men mannen er alene. Helt alene i hele verden. Han er den gjoppstandne Adam og nå er hans tid kommet. Den syndige menneskeheten har utspilt sin tid på jorden som følge av hans tankeløshet en gang for lenge siden og nå er hans soningstid kommet. Rester av historien ligger øde tilbake og mens Adam atter en gang angrer på at han spiste av Det Eplet våkner en kvinne til livet på den andre siden av kloden. Kanskje vil de møtes. Og kanskje, bare kanskje, vil de nok en gang få skylden for at Gud har slått opp med mennesket.

Jeg står på kanten av et stup og titter ned i avgrunnen. . Hjertet jobber på høygir. Det er hakket før det eksploderer. Høytrykksblod sprenger seg inn gjennom hjerteklaffene og står mot bakveggen i det høyre hjertekammeret som en vannkanon mot en murvegg. Klaffene klarer ikke å holde igjen for trykket og hjertet eksploderer i et fyrverkeri verden aldri har sett maken til. Blodårene løsner fra festene sine og fyker rundt i kroppen som ubemannede brannslanger mens lungene gradvis fylles med blod. Jeg gurgler og spruter ut røde fontener som en vulkan i utbrudd mens senene i kroppen min ryker en etter en og jeg faller sammen som en livløs klump som ruller utfor kanten og hyler ned i avgrunnen. Beklager mamma. Livet stod ikke til å redde.

The internet is made of cats, obviously...