Jeg våkner av lyden fra et bilhorn. Mennesker prater høylydt med hverandre på et språk jeg ikke kan godt nok til å forstå. Paris. Lukten av nybakte croissanter og espresso langs brosteinsbelagte gater siver inn gjennom det høye, smale vinduet og jeg kommer plutselig på at jeg kjøpte en ost i går. På tide å stå opp nå. Jeg tar tak i dynekanten med den venstre hånda. Kjenner hvordan bomullsstoffet krøller seg sammen inni knyttneven min og løfter dyna til side. Jeg flytter den høyre hånda opp til brysthøyde og skyver meg selv opp i sittende stilling. Gulvet er kaldt mot de bare føttene mine. Skal bli digg med en dusj nå. Jeg reiser meg og går over gulvet mot døra mens jeg for n´te gang tenker at denne leiligheten er veldig fransk. På veggene i gangen henger det gamle bilder av franskmenn fra fortiden og jeg lurer på om Michel vet hvem de var eller om han bare har kjøpt bildene på loppis fordi det var gøy å ha dem på veggen. De gir utvilsomt et franskere preg til gangen og passer inn i looken til resten av kåken.
Jeg griper rundt dørknobben og vrir om. Badet er stort og fint. Veggene er flisbelagt av tommelneglstore fliser i forskjellige turkis- og blåtoner. Jeg liker ekstra godt at jeg kan se ut i bakgården mens jeg pisser. Jeg burde definitivt få meg et sånt vindu i Norge. Neste gang jeg flytter skal jeg ha vindu ved dass. Hele verden ser ut som en scene fra en thriller herfra. Litt sånn skrå vinkel ovenfra. Dassen skylles ned ved å trekke i en lenke fra sisternen som henger på veggen over meg. Eksotisk. Jeg tar av meg boksershortsen og løfter den høyre foten over badekarkanten. Badekaret er kaldere enn soveromsgulvet. Dette badet er akkurat som et helt vanlig norsk bad, bare at det er helt forskjellig. Det er litt som om man er flyttet tilbake til 60-tallet, for alle innlagte vannsystemer er liksom av eldre årgang. Vannet renner nedover kroppen min og jeg trekker pusten dypt, holder den inne, holder, holder. Dette er en sånn leilighet som Sondre Lerche kan ha bodd i da han laget Duper Sessions-albumet. Pust ut. Jeg er Sondre Lerche. Jeg vurderer å runke, men finner ut at det er litt for mye pes akkurat nå. Jeg bøyer meg fremover og vrir rundt på knobben på blandebatteriet. I dag vil det løsne. Jeg orker ikke denne skrivesperra lengre. Håndklærne er akkurat som i Norge. Ikke forskjellig. I speilet gransker jeg ansiktet mitt og oppdager et par hudormer jeg bør ta knekken på. Jeg finner en underlig tilfredsstillelse i å presse pølser av fett ut av min egen hud. Jeg lager noen grimaser og sier “Jaaa, det er kjempegøy” med tullestemme til meg selv i speilet før jeg smiler og går tilbake inn på soverommet.
Lampen som henger på den andre veggen i gangen er litt sånn bestemoraktig. Det er et klassisk gammeldags veggarmatur med to armer der armene skal forestille stearinlys. En falsk stearinkant i plast er såvidt synlig like under den skittengule lampeskjermen med blondekanter og jeg konstaterer nok en gang at det er forståelig underlig hvordan generelt sett stygge, gamle møbler og gjenstander passer inn i leiligheter der det stygge er så gjennomført at det blir pent. Jeg drar på meg en rein boksershorts og tenker at det ikke finnes slike leiligheter i Norge. T-skjorta jeg kjøpte i en bod på Montmartre i forrige uke lukter fortsatt friskt nok til at jeg kan bruke den en gang til. Jeg nynner litt på The Unforgiven mens jeg drar på meg buksa fra i går. Egentlig burde jeg spise frokost hjemme, men tanken på den franske hovedstadsfrokosten på en fortauskafé i vårsola er for fristende. Jeg tar på meg jakka mens jeg tråkker meg ned i skoene og går ut.
Jeg griper rundt dørknobben og vrir om. Badet er stort og fint. Veggene er flisbelagt av tommelneglstore fliser i forskjellige turkis- og blåtoner. Jeg liker ekstra godt at jeg kan se ut i bakgården mens jeg pisser. Jeg burde definitivt få meg et sånt vindu i Norge. Neste gang jeg flytter skal jeg ha vindu ved dass. Hele verden ser ut som en scene fra en thriller herfra. Litt sånn skrå vinkel ovenfra. Dassen skylles ned ved å trekke i en lenke fra sisternen som henger på veggen over meg. Eksotisk. Jeg tar av meg boksershortsen og løfter den høyre foten over badekarkanten. Badekaret er kaldere enn soveromsgulvet. Dette badet er akkurat som et helt vanlig norsk bad, bare at det er helt forskjellig. Det er litt som om man er flyttet tilbake til 60-tallet, for alle innlagte vannsystemer er liksom av eldre årgang. Vannet renner nedover kroppen min og jeg trekker pusten dypt, holder den inne, holder, holder. Dette er en sånn leilighet som Sondre Lerche kan ha bodd i da han laget Duper Sessions-albumet. Pust ut. Jeg er Sondre Lerche. Jeg vurderer å runke, men finner ut at det er litt for mye pes akkurat nå. Jeg bøyer meg fremover og vrir rundt på knobben på blandebatteriet. I dag vil det løsne. Jeg orker ikke denne skrivesperra lengre. Håndklærne er akkurat som i Norge. Ikke forskjellig. I speilet gransker jeg ansiktet mitt og oppdager et par hudormer jeg bør ta knekken på. Jeg finner en underlig tilfredsstillelse i å presse pølser av fett ut av min egen hud. Jeg lager noen grimaser og sier “Jaaa, det er kjempegøy” med tullestemme til meg selv i speilet før jeg smiler og går tilbake inn på soverommet.
Lampen som henger på den andre veggen i gangen er litt sånn bestemoraktig. Det er et klassisk gammeldags veggarmatur med to armer der armene skal forestille stearinlys. En falsk stearinkant i plast er såvidt synlig like under den skittengule lampeskjermen med blondekanter og jeg konstaterer nok en gang at det er forståelig underlig hvordan generelt sett stygge, gamle møbler og gjenstander passer inn i leiligheter der det stygge er så gjennomført at det blir pent. Jeg drar på meg en rein boksershorts og tenker at det ikke finnes slike leiligheter i Norge. T-skjorta jeg kjøpte i en bod på Montmartre i forrige uke lukter fortsatt friskt nok til at jeg kan bruke den en gang til. Jeg nynner litt på The Unforgiven mens jeg drar på meg buksa fra i går. Egentlig burde jeg spise frokost hjemme, men tanken på den franske hovedstadsfrokosten på en fortauskafé i vårsola er for fristende. Jeg tar på meg jakka mens jeg tråkker meg ned i skoene og går ut.
Never free
Never me
So I dub thee UNFORGIVEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar